Nyheter

Litt av grunnen til at det blogges lite er nok at mye av det samme skjer hver dag, og at man ikke føler at det er så mye å fortelle. Jeg har det bare fantastisk her til tross for en skulder ut av ledd med legebesøk, MR og spesialister som følger. Jeg er i jobb igjen selv om jeg ikke kan belaste skulderen noe.
Jeg har hatt to besøk her nede. 2 av mine beste kompiser kom i midten av November til storslagent vær med 20+ grader og blå himmel. Mye pils og moro ble det, og det er en helg jeg aldri kommer til å glemme!
Helgen etter kom Tantekjersti på besøk sammen med svingerinnen sin. Gradene hadde sunket litt men det var ikke i nærheten av Norsk standard. Det var rundt 8+ grader og opphold, så man kunne ikke klage. Det har kommet masse juledekorasjoner i byen. Julemarket jeg aldri har sett maken til. Fikk julestemning uten snø bare av å være der. Jeg hadde møtt Marita og Anders en kveld i forrige uke for å spise kinesisk mat ute. Jeg hadde satt meg på dataen og klokken hadde passert 11, når telefonen min ringer. Da ringer Marita for å be meg se ut vinduet. Og jeg gjorde som hun sa; HELT HVITT! det hadde snødd så mye på kort tid og man kjente det kriblet i magen. Til tross for kalde vintre er det alltid stas allikevel. Nå i helgen som var, deltok jeg på julebord for firmaet mitt her i Tyskland. Da var vi ute og spiste på en Amerikansk Diner med bowling spilling til dessert!

På slutten av kvelden kommer lederen for temaet vi har på mentalsykehuset med denne:

Michael Blunck overleverte denne pokalen til meg og sa følgende:

"Martin, denne gaven kommer ikke fra oss som kollegaene dine, men vennene dine, rett fra hjertet!".

Jeg var helt på gråten og fikk en klem av alle sammen.

På lørdag var det bittelitt hodepine etter julebord, men det stoppet meg ikke fra å reise til Frankrike med Anders og Marita. Vi hadde hørt at det var et veldig kjent julemarked i Colmar, noe som stemte ut i fra hva vi fikk se. Julestemning fra topp til tå! kjempe stas. kvelden endte med rockekonsert på kjøkkenet til en kollega som jobber i Freiburg. Han heter Joe og fylte 35 år. Anders, Marita og jeg reiste dit og fikk en knallopplevelse med pils, flotte mennesker og ROCK!

Nå nærmer det seg hjemreise for lillegutt Holmbakken. Jeg skal ikke nekte for at det kan bli godt å komme hjem til sine kjære. Det skal bli herlig å gi mamsen en klem som jeg vet har stått på hardt mot cellegiften mens jeg har vært borte. Det skal feires jul med mormor og morfar, mamma, pappa og storebror. Jeg har mye å se frem til når jeg kommer hjem også. Skal bli kult å se kollegaene mine i Elco igjen også!

Martin Dorph

JULEBORD

Rockekonsert

Rockekonsert

Kveld i Freiburg

Kveld i Freiburg

Snø og blå himmel

Marit og Tante Kjersti

Smakebit på Colmar/Freiburg

Smakebit fra Colmar/Frankrike

Kjedelig blogger

Mye jobb, trening og kos er vel ingen unnskyldning for aa ikke informere dere der hjemme om hva som skjer i Tyskland. Men trösten er at jeg storkoser meg.
Dette blogginnlegget handler ikke om bilder og hva jeg har gjort paa fritiden min i det siste. Naa er det paa tide aa skrive litt om hvordan det gaar paa jobben, jeg er her tross alt for aa laere andre kunster innen yrket jeg er i ferd med aa utdanne meg i. Tysk elektronisk, elektrisk og automatisk er veldig likt Norge. Det benyttes kanskje andre metoder for aa naa ett maal, men stort sett blir resultatet det samme. Her brukes bare 400V, noe som ennaa ikke er helt og fullt inntatt Norge. Andre wagoklemmer, avmantlingsverktöy og forskjellige kniver? Det gjör ikke faget saa mye mer utfordrene. Men det gjör ikke faget mindre interessant. Sant skal sies og jeg trives kjempe godt i Elektro Schillinger - Die Elektro Experten. Firmaet bestaar av 85 ansatte. Det er en familie bedrift hvor Far er sjef, datter og sönn som arvetagere og med kone som kollega. Om dere forstaar noe av det. Hver morgen 05:20 ringer vekkeklokken min. Da staar jeg opp, lager meg frokost, lager meg matpakke og gaar til trikkeplassen 3 minutter fra huset. Fra der tar jeg trikken til en annen trikkeplass hvor jeg möter Anders for aa ta en trikk videre. Jeg möter utenfor garasjen til en kollega som jeg kjörer med til Elektro-leverandören. Fra Elektroleverandören kjörer vi 6stk samlet til ett tettsted som heter Emmendingen. I Emmendingen jobber vi paa ZPE (Zentrum für Psychiatrie Emmendingen). Det er en gigantisk innstitusjon for mentaltsyke mennesker. Det er 800 pasienter og 1200 ansatte. Det er som en stor familiepark med 35 bygninger paa alt fra 200 til 2500mm2. Det er fengsler med mordere, hus for mennesker med angst, alkohol og narkotinaproblemer, spilleproblemer. Naar vi jobber i fengslene saa gaar mordere ved siden av deg, men det skal vaere ufarlig fordi dem er saa medisinert at dem er slöve. Her paa Emmendingen laerer mann seg aa arbeide under alle forhold. Fra nybygg til bygg paa flere hunde aar.
Arbeidsdagen er ganske lang her, siden jeg ikke er hjemme för halv 6 - halv 7 paa kvelden. Men det er noe jeg har blitt vandt med etterhvert som jeg har jobbet. Jeg har faatt utfordringer her som jeg ikke för har faatt noe som gjör meg til en stolt elev. Jeg har elektrikerskole paa internett mens jeg er her, grunnet at jeg ikke faar tatt timene hjemme. Det er ogsaa litt kjipt til tider, men det gjör godt naar man kommer hjem og er asjur.

For 2 helger siden saa var jeg paa Freiburg Festivalen med jobben. KJEMPE trivelig. Og 26. November er det julebord. Jeg har faatt höre av kollegaer at dem syntes jeg er flittig og det gjör ogsaa hverdagen enklere naar du föler deg velkommen.


Martin Dorph

Oberrieder, ein fest

I går lørdag 9. Oktober bestemte vi oss for å bli med Susanne Dieing fra BBQ organisasjonen som er kontaktpersonene våre her i Freiburg, til Oberrieder.
Både Anders, Marita og jeg er glad i alt som har litt gammelt preg. Ting og opplevelser hvor verdiene er godt tatt vare på. I Oberrieder så er det verdt år ein fest! Det vil si at det er feiring med hjemmelagde ting fra "Schwarzwald" (Black forrest). Kaker, brød, utskjæringer i tre og selvfølgelig øl. Klokken halv 2 skulle vi få se en parade med korps, antikke traktorer med ett følge av kyrene og geitene på vei ned fra fjellet, pyntet med blomstrer og granbar. Utrolig spesielt å se at menneske i denne lille "dorfen" (landsby) har brukt så mye tid på dette. Det gir dem stor glede, det er sikkert og vist, for man kan se at en og enhver er gluclich! (lykkelig).

Det er ikke så mye mer å fortelle, men jeg har en del bilder å dele. Det var rundt 45 traktorer så jeg har bare lagt ut noen av bildene.

Martin Dorph

Legg til bildetekst

OKTOBERFEST I MÜNCHEN

Jeg har vært på oktoberfest! Fredag 1. Oktober nøyaktig tidspunkt 15:30 ringer Marita og vekker meg. Jeg hadde lagt meg for å sove en time etter en tøff uke på jobb. Marita stiller spørsmålet: "Skal vi oktoberfest eller ikke"? Og selvfølgelig så spontane vi er så sier jeg "laddje". 2 timer senere sitter vi på toget retning München. Hvem reiser til Tyskland og bor der i 3 mnd om høsten uten å oppleve oktoberfest? Det var det jeg tenkte når jeg satt på toget som tok 6 timer uten å vite hvor vi skulle sove eller oppholde oss.
Om jeg husker riktig så var vi fremme i München 11:30 fredag kveld. Vi ble møtt på togstasjonen av utrolig mange mennesker ikledd Lederhose & Dirndl(Som jeg selvfølgelig fant veldig tiltrekkende). Vi spurte en politimann som stod i ett kryss, om hvor oktoberfest befant seg. Politimannen kom med en nyhet som vi fant utrolig merkelig men sann. Og det var at teltene og festen stengte 22:00. Men det stoppet oss ikke fra å gå imot folkemengdene som gikk fra festen. Vi fikk bakoversveis i det vi gikk inn porten til ølfestivalen. Det var fortsatt fullstappet med mennesker og det lyste opp kilometer med karuseller, øltelt(eller hus) som det egentlig er. Men etter en stund fant vi ut at vi burde gå mot byen, finne en bar, og ta noen pils siden vi skulle være oppe i 38timer, til togturen hjem. Etter ett par timer med spasering og kebabspising så vi ikke håp. Jeg og Anders var helt utslitte allerede mens Marita satt der våken og sprudlende. Men når vi gikk ut fra kebabshappa står det en mann utenfor ett hotell og veiver med armen til oss. Han var eier av ett hotel midt i München sentrum. Og siden det var oktoberfest så skulle det ikke være noen ledig rom på mils avstand. Men her står det en mann med ett hotel med flott beliggenhet og veiver for å gjester. NYDELIG sier jeg bare. Vi betalte 500,- hver oss pr natt og rommet var kjempe fint. Til tross for at vi lå 3personer i en seng så var jeg opplagt dagen etter. Da var ned til frokost på hotellet. kl 10:00 var det allerede fullt i gatene av mennesker. Man måtte nemlig være tidlig ute for å få plass i ølteltene. Omringet av skinnbukser og mye flotte damer fant vi det utrolig koselig.
Jeg er ikke noe fan av høyder eller karuseller noe det var utrolig mye av, så ble jeg stående og se på turtelduene more seg. Men det var ikke av den grunn noen nedtur for meg. Jeg koste meg med glassurepler, jordbær og sukkerspinn. Det var ikke før klokken 15:00 vi bestemte oss for å smake på ølet. Vi stilte oss i en kø utenfor ett øltelt hvor vi stod i kø 4 timer for lenge. for lenge? jo, vi kom aldri inn. Men det gjorde absolutt ingenting fordi vi møtte en tøff kar fra California som hele tiden hentet øl mens vi stod og ventet. Til slutt møtte vi en gjeng Italienere som tok oss med rundt hjørnet hvor det var Øltelt. Stappfullt av mennesker og godt humør gjorde hele opplevelsen bare mye større!

Sliten gjeng på vei hjem til freiburg med ett smil om munnen. For vi har vært på oktoberfest 2010!

Martin Dorph

- Beklager for at bildene er litt rotete. 

Såkalt øltelt

Kris fra USA, Ander og meg

Marita og Kris

Sulten på kylling?

Hvert bryggeri hadde sin hestevogn

Inne i ett telt

Ungene morer seg

Hotell eieren